Short Sunderland

Fra Dykkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Short Sunderland
Short Sunderland.jpg
Short Sunderland sjøfly
Tekniske data
TypeSjøfly
Lengde (m)26
Bredde (m)36
Toppfart (knop)338 km/t
Motor4 x 1066Hk
Tonnasje15 tonn
Karriere
Dykket
Dykkedybde57-72
Generell tilstandBra
Posisjon63° 27' 8" N, 10° 22' 23" Ø

Historie

Etter flere års søk etter den tyske ubåten U 622 utenfor Trondheim, fant de norske dykkerne Kaj Sjølie og Frode Aakvik istedenfor vraket av et stort fly. Vraket de hadde funnet var en Short Sunderland. [1]

Flyets fulle navn er Short Sunderland Mk. V EJ138 WH-Y, der EJ138 og WH-Y representerer registreringsnummeret tildelt av det kongelige britiske luftforsvaret (RAF) og det norske Luftforsvaret, respektivt. Flyet blir videre referert til som bare EJ138. Vraket ligger på 50-70 m dyp, rett vest for Munkholmen, Trondheim. Etter å ha vært i kontakt med Pembroke Dock Hertiage Centre, et uavhengig museum drevet av Pembroke Dock Sunderland Trust, kan det trygt bekreftes at dette er et spesielt vrak. Kun tre ekte militære båtfly av typen Sunderland finnes per nå i museum (to i UK og ett i New Zealand) og veldig få sivilt ombygde Sunderland er fortsatt intakt.

Sunderland EJ138 ble bygd som en av 15 Mk. III sjøfly levert mellom april og desember 1942 av Short Brothers i Rochester til kontrakt nr. B78939/40 [2]. Flyet var det åttende i produksjonslinjen, og tilbrakte sine første måneder i RAF Skvadron 119, lokalisert i Loch Erne, Pembroke Dock. I april 1943 ble flyet overført til No. 308 Ferry Training and Test Flying Unit, der det ble brukt i treningen på å ferge sjøfly til utenlandske enheter [3].

6 november 1943 ble EJ138 innlemmet i skvadron 461 i det kongelige australske luftforsvaret (RAAF) også lokalisert i Pembroke Dock, der det ble gitt registreringsnummeret UT-J. Den følgende informasjonen angående flyets operasjoner og oppholdssted i RAAF er hentet fra det australske nasjonalarkivet[4].

Bare tre dager etter ankomst deltok EJ138 i sin første antiubåtpatrulje ledsaget av tre andre Sunderland sjøfly. Flyet hadde ingen observasjoner denne flygningen, men den også deltagende EK142 ble angrepet av fire tyske Junker Ju 88 angrepsfly. Sunderlanden fikk gjennom den halvtimes lange kampen vist frem sin utholdenhet og tunge bevæpning, da den selv unnslipper uten tap, men med en Ju 88 stygt skadet. EJ138 ble regelmessig brukt i operative og ikke-operative flygninger frem til 30 juli 1944, da det ble skadet i en drosjeulykke på basen [5]. Skaden på babord skrog og radarutstyr representerte også slutten på skvadronens imponerende 3900 timer uten en uunngåelig skade. Et par måneder senere ble flyet nok en gang returnert til RAF [6].

På dette tidspunktet var RAF godt i gang med produksjonen av den oppgraderte Mk. V, og EJ138 ble som en av et par titalls fly av typen Mk. III oppgradert til å passe de nye spesifikasjonene (skrog og vinger er like for begge versjoner). 2 mai 1945 ble flyet tatt imot av det norske luftforsvaret, der det ble gitt registreringsnummeret WH-Y og for det meste brukt til transport. Til tross for at krigen offisielt var over, skulle natten til 3 november føre med seg en siste ulykke berørende de norske Sunderland. EJ138 slet seg løs fra fortøyningene og drev bort til Olavspiren [1]. Det ble funnet morgenen etter, men hadde gjennom natten blitt knust mot bredden. Babord vinge hadde på et tidspunkt også kollidert med en jernbanevogn, en skade som nesten er synlig på bildet fra Dagsavisa (i galleri under).

Det ble i Dagsavisa 1945 [7] beskrevet at ulykken mest sannsynlig skjedde som følge av dårlige tyske materialer brukt i bøyene, men at flyeksperter fortsatt trodde det kunne repareres. Vi vet nå at dette ikke var tilfellet. Flyet ble strippet for diverse utstyr og instrumenter, men tok fyr i et forsøk på å tappe bensin. Selv om fire av seks personer involvert i ulykken havnet på sykehus, ble heldigvis ingen liv tapt [8]. EJ138 ble senere tauet ut og senket nær Munkholmen.


Bilder og Video

Merk at bilder og video av modellen fra prosjektoppgaven i TMR4120 - Undervannsteknikk er veldig grønn. Dette er ikke slik vraket ser ut, men heller en følge av prosessen å ta bilder under vann. Denne grønnfargen kan minimaliseres ved hjelp av god etterbehandling av bilder, noe som ikke har blitt gjennomført for denne modellen. Et godt eksempel på slik etterbehandling av bilder kan finnes på "Dykkepedia sin side om M/S Herkules". Noe slikt kunne (og burde) i teorien blitt gjort for denne modellen også.

Youtube-videoer

3D-modeller

Haleseksjonen[9]

Frontseksjonen[9]

En modell er per nå kun lagt til som video i seksjonen "Bilder og Vidoer" [10]

Referanser

  1. 1,0 1,1 Skovheim fra skovheim.org
  2. Bird, A. D. Personlig kommunikasjon, Apr 2020. "Hjemmeside"
  3. Wheeler, B. C.SUNDERLAND - THE RAF’S LEGENDARY PROTECTOR OF THE SEA-LANES. Kelsey Publishing, 2012. ISBN 1907426280.
  4. National Archives of Australia. Unit history of number 461 Squadron - April 1942 to July 1945. 2020. "URL"
  5. Evans, J. Personlig kommunikasjon gjennom Pembroke Dock Heritage Centre, Apr 2020.
  6. Crick, D., Cowan, B., and Sinclair, G. ADF Serials - Sunderland, 2019. "URL"
  7. Dagsavisa. Dagsavisa (Trondheim: 1945-1954) 1945.11.05, page 1. 05.11 1945. "URL"
  8. Dagsavisa. Dagsavisa (Trondheim: 1945-1954) 1945.11.09, page 4. 09.11 1945. "URL"
  9. 9,0 9,1 Blueye Robotics "Hjemmeside"
  10. Prosjektoppgave TMR4120 - Undervannsteknikk NTNU 2020

Kart

Laster kart...