Kvalbåten og ammunisjonslekteren
| D/S Hvalbåten(?) | |||
|---|---|---|---|
| Tekniske data | |||
| Lengde (m) | 36,5 | ||
| Bredde (m) | 7 | ||
| Karriere | |||
| Dykket | |||
| Nivå | Nivå 2 | ||
| Tilgjengelighet | 50m fra land | ||
| Dykkedybde | 24-31 | ||
|
Karthjelpen:
| |||
Info
Kvalbåten ligger i Lofjorden, langt inn i Trondheimsfjorden. Dybde 24 - 30 meter Nivå: 2 Den ligger ca 50 meter fra land og det er lagt ut ei bøye som markør. For en god beskrivelse av vraket og historien rundt det, sjekk Dykkegruppa NTNUI sine sider: [1]
Pr. januar 2020 så lå det ei gul bøye på vraket. Når man går ned bunntauet så går det en tykk line som antageligvis går til den dype delen av vraket (må verifiseres) og en tynn line som går til til midten på vraket. Det er bom på siste delen av veien og enten kan man gå dette stykket eller spørre om lov om å få kjøre ned.
historie
Følgende er klippet fra DG sider, under info om Dykkeplassen Kvalbåten:
“D/S Hvalbåten” Under okkupasjonen av tyskerne fra 1940 til 1945 etablerte den Tyske Marine store militære forsvarsanlegg i Trøndelag. I 1942 hadde det tyske slagskipet “Tirpitz” ankerplass i Fættenfjorden, ei fjordarm like sør-vest for Åsen. I tilegg disponerte tyske maritime styrker et reparasjonskompani med tilholdssted i Lofjorden, ei fjordarm like vest for Åsen. Reparasjonskompaniet drev vedlikehold og reparasjoner på destroyere, kryssere og andre fartøy. Reparasjoner ble utført på slagskipet “Tirpitz” i Lofjorden fra november 1942 til mars 1943.For å beskytte nærområdet rundt verkstedet ble det lagt ut ubåtnett, stålgarn som stoppet både dvergubåter og torpedoer. Til dette arbeidet ble det blant annet brukt ombygde hvalbåter. Harpunkanon og utkikkstønne ble fjernet og båtene ble utrustet med utstyr for utlegging av nettet. Hvalbåten som ligger på Lofjordens bunn er påmontert bøyler på hver side foran og akter for utlegging av ubåtnett. Båten har desverre vist seg svært vanskelig å identifisere ved navn. “D/S Hvalbåten”, i mangelen av noe bedre, er omlag 120 fot lang og 23 fot bred kullfyrt dampbåt med en tresylindret motor og enkel kjele. Båten står på kjølen med nærmere 30 graders slagside til babord og harpunkanonen er fjernet.
Det er alltid smult vann her inne i Lofjorden. Om vinteren ligger det ofte is, men på høsten og senvinteren slipper en dette og sikten er ofte brukbar. Svømmer en fra land ned mot vraket treffer man skorsteinen på 14 meters dyp til venstre for kløfta båten ligger i. Rederimerket, en blokkbokstav K, er sveiset på men holder på å falle fra hverandre. Damprørene er rustet av og ligger ved siden av skorsteinen mens fløyta desverre er borte. Herfra skråner det godt nedover intill vi treffer akterenden av hvalbåten på 24 meters dyp på bunnen. Kikker vi nærmere etter ligger det to store fortøyningsklosser i betong like til babord for båten. Svømmer vi opp på akterenden ser vi en skylight på akterdekket, det er altså lugarer under dekk akter. Overbygningen akter huser leideren ned til de før nevnte lugarene akter og inngangspartiet til byssa og maskinrommet. Inne i byssa står fortsatt restene av komfyren og svømmer en inn i maskinrommet har en mulighet til å se nærmere på den tresylindrede dampmotoren. En motor som var så stor og kraftig at hvalen kunne prøyserjages til utmattelse. Over motoren ligger skylighten, og to av disse lukene på babord side er fjernet. Lenger fremme ligger kjelen og indre del av skorsteinen, men det er trangt her og stålet er tildels gjennomrustent.
Vel ute igjen svømmer vi over akterbygningen, bøylene på ripa, over skylighten til motoren, og inn mot rekkverket rundt pipa. Men pipa mangler selvfølgelig, den ligger jo på 14 meters dyp. Her ser vi dessuten to luker, hvor den nærmest brubygget er ankomstluke fra salong og maskinrom. To ventiler har falt overende og ligger på hver sin side av ankomstluka. Taket over brua er borte noe som gjør det enkelt å entre brua. Styremaskina står igjen, den er av stål og er i dårlig forfatning. En liten svipptur ned på babord side, og vi kan kikke inn i åpningen til salongen som avslutter overbygningen. Her inne har kaptein og skytter en gang hatt tilholdssted. Inngangsdøra er revet av og ligger på dekket.
Nå befinner vi oss på babord side midtskips og dybden er 27 meters. Det er såpass dypt her fordi båten har så stor slagside. Til styrbord står restene av vinsjen igjen og like foran oss finner vi nødpropellen. Det ene bladet er brukket av og ligger under propellen. Propellen ja, den er av jern, rusten, og bortimot to meter i diameter. Svømmer vi forover passerer vi tre lasteluker og restene av masta som i fordums tid huset tønna med utkikken. Lasterommene ble brukt som tankplass, linebinge, akkumulator- og fryserom når båten gikk som hvalbåt. Bruken under krigen kan en bare gjette seg til. Båten har også hatt lugardekk i for-peaken og inngangsdørene er åpne. Innenfor styrbord inngangsdør er det en leider ned til lasteromnivå.
Vel ute igjen legger vi merke til bøylene for bruk til utlegging av nett på begge sider av båten før vi forflytter oss litt opp. På toppen av baugen har vi nok en skylight og ankerspillet men det er ingen spor etter harpunkanonen. Svømmer vi ned til bunnen treffer vi denne på 31 meters dyp.
Nå har vi tatt en oversiktstur over hele båten. Det er sikkert enkelte ting du vil kikke nærmere på og har en tid til dette kan det godt gjøres på tilbaketuren.
Dykkingen
Det beste er å dregge opp vraket først og dykke fra båten ned dreggtauet. Har en ikke båt er det ingenting i veien for å dykke fra land og svømme oppover langs bunnen, båten ligger bare 50 meter fra land. Nedstigningen kan skje både i fritt vann på mèer og langs bunnen. Dykkerne bør da være klar over at en stor del av bunntiden brukes til leting etter vraket, og planlegger dykkets totaltid ut fra dette. Mèene er gitt av tegning og en arrangementskisse av hvalbåten er også vist.
Se video fra dykking 05.01.2020 [2].