Uranos
Uranus | |||
---|---|---|---|
Uranus | |||
Tekniske data | |||
Type | Frakteskip | ||
Lengde (m) | 192 fot | ||
Bredde (m) | 30 fot | ||
Dypgående (m) | 20 fot | ||
Toppfart (knop) | 10 knop | ||
Motor | 4 cyl, 500 hk Atlas Diesel motor | ||
Tonnasje | 935 br.tonn | ||
Last | Stykkgods | ||
Mannskap | 6 | ||
Karriere | |||
Rederi | Det Bergenske Dampskibsselskab | ||
Bygget | 1925 ved Trosvik mek.verksted i Brevik | ||
Flaggstat | Norge | ||
Dykket | |||
Karthjelpen:
| |||
Historie [1]
Uranus ble bygget ved Breivik i 1925 og ble satt i tjeneste sent samme år. Med sine 935 brt, målene 192.5/ 30.2/ 20.4 var hun et flott skip. I maskinrommet hadde hun en 4 cyl, 500 hk Atlas Diesel motor. Det gjorde at hun klarte fine 10 knop. Frem til tyskernes invasjon av Norge i april 1940 gjorde Uranus jobben sin som en frakter, og ble etter krigsutbruddet ble hun benyttet for hjemmeflåten i Norge og flere ganger angrepet av Allierte fly. Men Uranus overlevde den andre verdenskrig og de alliertes intense Anti-Shipping oppdrag langs Norges kyst. 3. Juli 1948 er Uranus på sin reise fra Bergen til Tromsø med en last av forskjellig gods. Etter å ha måttet stoppe opp for tykk tåke nord for Ålesund, bestemmer kaptein James Hansen å fortsette sin ferd mot Tromsø. Men på natten 5. Juli treffer Uranus grunn utenfor Stokkøya, og blir stående høyt på grunna og ta inn vann. Man får gitt beskjed om situasjonen til et annet skip, og får bedt om assistanse. Flere skip kommer til unnsetning, og man for losset deler av lasten som nå stor i fare for å komme under vann. På morgenen dagen etter har Uranus tatt inn en stor mengde med vann og skipet får nå en krenging mot babord side, og de holder nå motoren i gang for å kunne holde seg på grunnen. Men Uranus får etter hvert en økt krenging, og klokken 07:15 stopper motoren. 09:55 ankommer bergingsdamperen Parat til stedet, men tyve minutter senere sklir Uranus av grunnen og forsvinner i dypet. I dag hviler vraket på kjølen med en liten slagside mot styrbord på en dybde av syttifem til nitti meter utenfor Stokksundet. Vraket er i god stand, og man kan fortsatt se mange detaljer fra tiden før tapet av skipet i 1948, men rykter sier at skipsklokka og kompasset er blitt berget av dykkere og overlevert eieren.
Referanser
- ↑ Orginalt fra skovheim.org