Nordstjernen
| Nordstjernen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tekniske data | |||
| Lengde (m) | 76,5 | ||
| Bredde (m) | 11,8 | ||
| Dypgående (m) | 4,2 | ||
| Toppfart (knop) | 16 | ||
| Motor | 2 545 hk dobbel compound dampmaskin | ||
| Tonnasje | 1919 (brt) | ||
| Passasjerer | 590 | ||
| Karriere | |||
| Rederi | Det Bergenske Dampskibsselskab | ||
| Skjebne | Forliste i 1954 | ||
| Dykket | |||
| Dykkedybde | 42-58m | ||
| Posisjon | 68.472462 N, 15.206194 E | ||
|
Karthjelpen:
| |||
DS «Nordstjernen»[1] var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1937. Skipet var byggnummer 282 ved Fredrikstad mekaniske verksted og kostet litt over 1,9 millioner kroner. DS «Nordstjernen» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1937 til 1954. I september 1954 grunnstøtte hun i Raftsundet og sank. 5 mennesker omkom.[2]
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nordstjernen er en stjerne i stjernebildet Lille bjørn.
Historie
25. februar 1936 vedtok Stortinget en ny seksårskontrakt for hurtigruten som innebar daglige anløp nord for Trondheim. Dette forutsatte en hurtigruteflåte på 14 skip, og et årlig tilskudd på 192 000 kroner for hvert skip. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde forpliktet seg til å bygge et nytt hurtigruteskip, og i mars 1936 gikk byggekontrakten til Fredrikstad mekaniske verksted. Skipet ble overlevert 15. juni 1937 og døpt «Nordstjernen».
I hurtigruten
21. juni 1937 ble DS «Nordstjernen» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, og avløste DS «Mira» fra 1891. DS «Mira» fortsatte imidlertid som avløserskip og reserveskip til hun ble senket i 1941.
Kort tid etter angrepet på Norge 9. april 1940 ble DS «Nordstjernen» tatt i arrest av den tyske okkupasjonsmakten. Etter invasjonen ble alle hurtigruteavganger innstillt, men da hurtigruten kom i gang igjen i juli 1940, fortsatte hun i fast rotasjon. 20. september 1944 ble hun rekvirert av den tyske marinen, og brukt til å frakte sårede soldater fra Nord-Norge under evakueringen av Finnmark. 31. mai 1945 ble skipet returnert til rederiet, og 17. juli samme år var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. De gjenværende hurtigruteskipene bar preg av manglende vedlikehold i krigsårene. 4. november 1945 ble DS «Nordstjernen» satt i dokk, og returnerte ikke til hurtigruten før i februar 1946. Høsten 1947 ble hun sendt til Bergen mekaniske verksted for oppgradering. DS «Lyra» ble satt inn som avløser mens DS «Nordstjernen» fikk bygd om kjelene til oljefyring, og fikk installert radar. I desember 1947 var hun tilbake i hurtigruten. 21. september 1948 grunnstøtte skipet ved Brønnøysund og fikk en 4 meter flenge i skroget. Hun ble reparert ved Rosenberg mekaniske verksted i Stavanger og var snart tilbake i trafikk.
22. september 1954 var DS «Nordstjernen» på nordgående fra Svolvær til Stokmarknes med 204 passasjerer ombord. I det trange Raftsundet kom skipet ut av kurs, og klokken 02:10 grunnstøtte hun på styrbord side. Bunnen ble revet opp, og skipet tok inn mye vann. Lasterommene og innredningen ble fylt med vann, og til slutt trengte vannet inn i kjelerommet. Skipet var i ferd med å synke da kjelene eksploderte. Etter 20 minutter sank DS «Nordstjernen» og ble liggende på 80 meters dyp. Fem mennesker omkom.
Etter forliset kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab et nytt skip for å erstatte DS «Nordstjernen». Dette skipet ble overlevert i 1956, og var i Hurtigrutens eie helt frem til i 2012. I november 2012 ble "nye" Nordstjernen solgt til Indre Nordhordaland Dampbåtlag, en veteranbåtforening. Riksantikvaren har erklært midlertidig fredning av båten i påvente av endelig fredning som kulturminne.
Skipet
DS «Nordstjernens»s tonnasje var ved levering 1 919 bruttoregistertonn, 1 063 nettoregistertonn, og lasteevnen var 535 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og begge hadde kjølerom for transport av fersk fisk. Hovedmaskinen var en kullfyrt firesylindret dobbel compound dampmaskin (såkalt dampmotor) utviklet og bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 2 545 ihk (indikerte hestekrefter) og 313 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16 knop. Skipets bunkerskapasitet rakk til en rundtur Bergen - Kirkenes - Bergen uten etterfylling. I 1947 ble kjelen ombygd for oljefyring. DS «Nordstjernen» var sertifisert for 590 passasjerer i kystfart, og hadde 157 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 65 køyeplasser og en stor salong med utsikt fremover. 3. plass lå akter og hadde 92 køyeplasser. DS «Nordstjernen» var et toklasse-skip, og 2. plass eksisterte ikke. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann.
Da Italia-skipene (MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun») ble kontrahert i 1947, var DS «Nordstjernen» utgangspunkt for konstruksjonen.
Referanser
Film
⇑ Video av Vidar Skålevik ⇑
⇑ Video av Lambi6666 ⇑
Litteratur
- Dag Bakka jr. - Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 98). Seagull Publishing 2003 - ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent - Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker
- Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 31. oktober 2008
- Hurtigruten (av Inge M. Johansen) (velg Nordstjernen 1937 i menyen til venstre) Besøkt 31. oktober 2008
- Tysk side om hurtigrutene Besøkt 31. oktober 2008
- Mike Bents hurtigruteside - DS Nordstjernen (engelsk) Besøkt 31. oktober 2008
- Lofoten.com - Forliset til DS Nordstjernen i 1954. Publisert 26. juni 2008 Besøkt 13. april 2009
Kart
Karthjelpen:
- Når pekeren din er over kartet, vil scrolling endre zoom-nivå.
- Full-skjerm med symbol i øvre høyre hjørnet.
- Dobbelklikk på et område på kartet og du zoomer inn på det.
- For de kart med flere kartlag, kan du velge i øvre høyre hjørnet hvilket du vil se.
- Mer om hvordan opprette kart her.