Kilstraumen

Fra Dykkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Kilstraumen
Utkilen.jpg
Kilstraumen i forgrunnen. Bakkastraumen kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Breidvik eiendom/Ø.Fyxe (fra austrheim.kommune.no)
NivåNivå 2
TilgjengelighetGod (Riksvei 565) med bil, men båt må medbringes
Dybdeforhold0-30
Type bunnSand og stein med mye dødningehånd
Levende livMye dødningehånd
Posisjon60° 47' 50" N, 4° 56' 39" Ø
MerknaderTidvis sterk tidevann. Dersom en dykker fra syd til nord under broen og kommer inn i "Kjelen" kan det være sterkt oppadstigende strømmer. Markert med ring med x i på kartet.


Dykket

Strømmen kan være sterk. Rett under broen er det strømmen er sterkest fordi her er det bare 7m dypt og vannet blir presset igjennom fra 30m fra nord, eller 20m fra sør. På nordsiden av broen ligger det kanoner, kvernstein, murstein og anker som er rester fra et vrak som gikk ned her. Kanonene stammer fra "Den norske Løve" som sank i 1672.

Det ligger en ledning midt i sundet. Enkel å følge.

Historie [1]

1672 Depensjonsskipet ”Den norske Løve” med kaptein Paul Jacobsen/Flensburg, grunnstøtte og sank i Kilstraumen under en reise fra Trondheim til Gluckstadt i Tyskland. Skipet var lastet med 425 skippund (tilsv. 68 tonn !!) kobber, samt en del andre varer. Kobberlasten tilsvarte ett års produksjon i Røros-gruvene, ca 200 årsverks arbeid. På metallbørsen i Gluckstadt ble dette kobberet regnes som ”Norges Gull”

Rentemester Henrik Muller i København eide 400 pund av kobberlasten, resten tilhørte kongen. Amtmann Johan Fredrik Marschalk lovet hjelp til å berge lasten, og dykkeren Johan Beyer og fullmektig Lauge Jensen fikk løyve til å prøve å berge skip og last. På vårtinget for Lindås i 1673 ble det opplyst at skipet var under berging.

1673 landets første klokkedykk fortas i Kilstraumen 31. juli 1673 var den danske embetsmannen Corfitz Braem på offentlig oppdrag på vestlandet, og var i den forbindelse vitne til noe han aldri før hadde sett maken til, han beskriver det slik; ”Tidlig om morgenen reiste vi med ny fordringskap, 1 mil, hvor vi saa et av rentemester Mullers skibe, som der var bleven med kobber, hvilket blev av en dukker oppfisket igjen, hvilket var merkelig at se. Dukkeren er klæd udi læderklæder fra top til taa, staar saa udi en blyklokke og heises ned ad skibet til grunnen, haver et lidet taug hos sig, hvorpaa han trækker, naar han vild op igjen, saa og naar han vild flyttes, hvorpaa en anden, som staar udi skibet og haver fat paa samme taug, forstaar sig og maa give agt paa.

Naar han komer op igjen, da udgår af samme klokke hans aande, hviken han haver holdt hos sig, saasom en tyk taage. Han var engang ved et halvt kvarter af en time neder paa bunden og lot sig flytte hid og did. Han havde paa den maade alt fisket op 500 kobber plader.” (i dykkehistoriske miljø mener man at tidangivelsen for dykket betyr 53 minutter)

På 1600-tallet måtte man ha kongebrev for så mye, så også for dykking, og man mener at for dette dykket sto tidligere dansk kaperkaptein Jacob Vinskjenk og hans mannskap, ansvarlig.

Man regner det som svært sannsynlig at kobberet stammer fra Røros, alternativt Løkken. Dette kobberfunnet er det eneste av sitt slag som finnes. Krukkene kalles ”bartemannskrukker”, på en av dem er årstallet 1651 støpt inn, av den grunn antar man at dette var datidens ”gjenbruksflasker”, da de allerede hadde vært i bruk i over 20 år da skipet gikk ned. Krukkene har saltglasur og er dels dekorert med kobolt-blått, man antar at de kommer fra området Køln/Fraechen. Man har også hentet opp en del keramikk i gul leire med koboltblå dekor, dette antas å komme fra Mellomeuropa/Nederlandene.

Der er også hentet opp et betydelig myntfunn, ca 300 mynter totalt, fordelt på 1 dansk shilling kobbermynter samt 2 dansk skilling sølvmynter, samtlige datert 1771. Ellers er der funnet og hentet opp diverse deler av Rhinsk steingods, rester av et gammelt strykejern og annet.... Der finnes fortsatt store mengder kvernsteiner, teglstein fra Flensburg samt Hella, brynesten fra Eidsborg i Telemark, samt et antall store støpejernskanoner og diverse ankere fra forskjellige epoker.

Kanonene antas å stamme fra ”Den Norske Løve” Fascinerende at dette fortsatt er bevart etter rundt 350 år på 30 meters dyp, tilsvarende 40 atmosfæres trykk, i en av landets strieste strømmer. Kilstraumen går med opp mot 7 knop!


Kart

Laster kart...

Karthjelpen:

  • Når musen din er over kartet blir musescroll til zoom.
  • Dobbelklikk på et område på kartet og du zoomer inn akkurat der.
  • + tegnet på høyresiden kan man velge mellom sjøkart, topografisk-kart og googlekart.
  • Nede i høyre hjørne kan dere med musen dra kart for å endre størrelsen.
  • Mer om hvordan opprette kart her.
Bilde tatt fra bro mot nord en ser rett der "Kjelen" er
Bilde tatt fra bro mot sør

Kilestraumenguide.JPG

Værvarsel

Værvarsel for Kilstraumen neste døgnet fra yr.no oppdatert 27.05.17 0:45:36:
Tidspunkt
27-05 00:00
27-05 06:00
27-05 12:00
27-05 18:00
Vindstyrke
2.7 m/s
3.3 m/s
5.2 m/s
6.0 m/s
Vindretning
Temperatur
12 °C
12 °C
18 °C
16 °C

Direktelinker: Time for time Langtidsvarsel Helgevarsel Radar

Overnatting

Kjelstraumen Vertshus 100m fra strømmen.


Referanser

  1. https://www.austrheim.kommune.no/getfile.php/2480334.2240.qfexbbfeec/Historien+om+Kilstraumen.pdf