Kategori:Høydedykking

Generellt

Høydedykking er all dykking som foregår høyere enn 300 meter over havet (m.o.h). (PADI's definisjon)

Høyden over havet blir vesentlig ved ettersom trykkforskjellen mellom vannet og luften etterhvert blir større ved avslutning av dykket.

• ved 1000 m.o.h er lufttykket cirka 90% av det ved overflaten.
• ved 2000 m.o.h er lufttykket cirka 80% av det ved overflaten.

Når man ankommer en gitt høyde har man i prinsippet gjort en oppstigning og man kan ha rest-nitrogen i blodet. Dette er avhengig av tiden man har brukt og antall høydemeter man har beveget seg opp. Før dykking under slike forhold bør man dermed enten ha et "overflateintervall" i den relevante høyde for å gi kroppen tid til å bli kvitt nitrogenet, eller så må man ta med i planlegging av dykket at man har nitrogen i blodet og beregne kortere/grunnere dykkeprofil deretter.

Det anbefales også at man har en tregere oppstigningshastighet enn normalt (maks 9 m/min) og at man som normalt utfører 3 min sikkerhetsstopp på 4-5 meter under oppstigning.

Høydedykking vil også nødvendigvis medføre dykking i ferskvann, noe som medfører misvisning på dybdemåler eller dykkecomputer pga vannets lavere tetthet. Dagens dykkecomputere kan stilles inn for eller detekterer automatisk at man oppholder seg i høyden. De justerer profiler deretter for kortere bunntid og grunnere dykk.

Eksempler

Noen kjente ferksvannsdykk i Norge er ikke høydedykk:

• Fyresdølen ligger på 280 m.o.h.
• Klaretjern ligger på 153 m.o.h.
• Lygnstølsvatnet ligger på 150 m.o.h.
• Junker 52 (Hartvikvannet) ligger på 78 m.o.h.

Noen mindre kjente ferskvannsdykk er høydedykk:

• Dykkene ved Ulevåvatn og på gamlevegen over Haukeli ligger på 980 m.o.h.

Lenker

http://en.wikipedia.org/wiki/Altitude_diving